FOTBALL - SKADEFOREBYGGING
Drøbak Tverrfaglige Klinikk har lang erfaring med behandling og forebygging av idrettsskader og ønsker samtidig å være en viktig bidragsyter til barne- og ungdomsidretten lokalt. På vår facebookside gir vi råd og tips til trenere om behandling og forebygging av idrettsskader
FOREBYGGING AV FOTBALLSKADER
Ingrid Moe Wold spiller på det norske landslaget og Lillestrøm Kvinner. Skadeforebygging er alltid en del av oppvarmingen når landslaget og klubblaget trener!
Skadeforebyggende fotballprepp
Hennes beste SKADEFRI-tips: Ta på leggskinn med en gang du er ferdig med oppvarmingen. Da unngår du skader som spark og slag mot leggen!
SPILLERKLAR / FIFA 11+
Senter for idrettskadeforskning har laget et 20 minutters oppvarmingsprogram for fotball. Programmer er bygd opp i 3 deler og alle øvelser finnes i 3 nivåer. Utfør programmet 2 ganger i uken og du kan forebygge alvorlige ankel- og kneskader, samt belastningsskader med 50 %.
Ta kontakt med oss hvis dere ønsker hjelp med å implementere slike programmer i den daglige treningen
Introduksjon del 1
Første del av programmet er løpsøvelser
Hensikten med disse øvelsene er å forberede utøverne til videre fotballaktivitet. Det er også viktig å lære spillerne riktig løps-og stemteknikk. Ha fokus på kne over tå og tobens landing etter hopp
Introduksjon del 2
Styrke, spenst og balanse
Disse øvelsene skal bedre styrke i ben og stabiliseringsmuskulatur i mage, rygg og kne. Her er også målet å bedre reaksjon, fotarbeide og koordinasjon.
DE VANLIGSTE SKADENE
Fotball er en kontaktidrett, og mange av de akutte skadene oppstår gjerne i dueller og taklinger. Men spillerne er også utsatt i situasjoner med raske akselerasjoner, retningsforandringer, landinger, skudd og pasninger. I oppvarmingsprogrammene over er det nettopp slike situasjoner man skal klargjøres til.
Ankelovertråkk
Ankelovertråkk er kanskje den vanligste akutte skaden innenfor idrett. Ankelskader skjer oftest i forbindelse med stopp, vendinger, hopp eller landing. For eksempel ved at man lander forkjært på bakken eller på foten til en annen spiller. Se video her hvordan du behandler en overtråkk i akuttfasen
Lyskestrekk
Dette er en vanlig skade i fotball og oppstår ofte i forbindelse med retningsforandringer, taklinger eller skudd. Det er viktig å ta skaden på alvor og ha respekt for rehabiliteringsperioden. Mange slutter med øvelsene de har fått av fysioterapeuten når de er symptomfrie og trener fotball for fullt. Dessverre er mange som da opplever å slå opp skaden igjen.
Hamstringstrekk
Strekkskade på baksiden av låret oppstår oftest ved sprint eller nedbremsing. det kan også oppstå ved stort leddutslag. Som ved lyskestrekk er det her også viktig å rehabilitere saden skikkelig i samråd med fysioterapeut for å unngå reskade. De fleste hamstringsskader kan forebygges med øvelsen Nordic hamstring curl. Denne øvelsen inngår i oppvarmingsprogrammene over.
Lårhøne
De fleste lårhønene kommer av et direkte slag eller spark mot den store lårmuskelen på fremsiden av låret, quadriceps, og det er den ytre delen av muskelen som oftest blir skadet. Skaden oppstår gjerne i kontaktidretter som fotball. Se video her hvordan du behandler en lårhøne i akuttfasen
Schlatters og Sinding-Larsen syndrom
Schlatters sykdom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av skinnebeinet (tibia) like nedenfor kneet. Typiske symptomer er smerte i øvre del av skinnebeinet i forbindelse med aktivitet. Mindre vanlig, men med lignende smerteproblematik, erSinding-Larsens syndrom. Der sitter smerten rett under kneskålen.
Tilstanden forekommer først og fremst hos barn og ungdommer, hyppigst i alderen 11-14 år, og oftest blant idrettsaktive. Gutter rammes 3 ganger hyppigere enn jenter, men forekomsten blant jenter øker i takt med jenters økende deltakelse i sport.
​
Schlatters kan bli langvarig, men trenger ikke stoppe idrettskarrieren. Foreldre og trenere kan med fordel lese denne artikkelen
Severs syndrom (smerter i hælen)
Smerter i hælen hos unge utøvere er ganske vanlig og kan ha flere årsaker. Skaden kan være Severs syndrom som er en belastningsskade i den såkalte vekstsonen i bakkant av hælen. Akillessenen «dras» kontinuerlig i og rundt dette området, og ved overbelastning kan det oppstå irritasjon og smerte. Den er spesielt vanlig blant unge i vekst.
TØYING / BEVEGELIGHET
TØYING / BEVEGELIGHET
Fotball har ikke et veldig stort krav til bevegelighet og det er en myte i miljøet om at bevegelighet ikke er viktig. Fotballspillere trenger riktignok ikke turners bevegelighet, men bør sørge for en normal og hensiktsmessig bevegelighet. Mange utøvere er lite bevegelige. Såpass lite bevegelige at det går utover teknikken i øvelser, og såpass lite at de ikke lengre kan utføre fundamentale bevegelsesmønstre.
​
Statisk tøying er tidkrevende og oppleves sjelden som lystbetont. En bedre metode er å jobbe med dynamisk bevegelighet, hvor man aktivt jobber i ytterstilling. Ofte kombineres disse øvelsene med styrke eller stabilitetsøvelser. Legg denne typen trening inn i oppvarmingen.
​
Øverst i denne artikkelen finner du fotballprep-øvelser hvor Ingrid Moe Wold blant annet legger inn dynamisk bevegelighet i oppvarmingen. Under finner du en video med flere øvelser, plukk ut de øvelsene som har best overføringsverdi mot fotball.
FOREBYGGING AV SKULDERSKADER HOS KEEPER
Fotballkeepere er på lik linje med andre kastidretter utsatt for skulderskader, såkalt "kastskulder". I tillegg har fotballkeeperen gjentatte slag mot skulder når de kaster seg, samt at mottak av harde skudd belaster skuldrene. Andre idretter har gjennomarbeidede skulderprogrammer slik som dette for håndball. Det forskes nå på et eget skulderprogram for fotballkeepere, FIFA 11+S
Når vi først har fått en skade, så er det viktig at vi trener det opp igjen på riktig måte slik at vi blir best mulig beredt for tilbakegang til trening og kamp. Slurver man på dette feltet så er risikoen for ny skade stor. Det er derfor viktig at man trener riktig i samråd med helsepersonell og treneren sin. Vi er opptatt av at man skal delta på trening/aktivitet selv om man er skadet, men det kan være vanskelig å vite hva man kan / ikke kan gjøre. Ta kontakt med oss.
​
Videoene er hentet fra skadefri.no - der finner du mange tips til forebygging av idrettsskader. De har også en app som heter skadefri, du finner den i appstore
REHABILITERING / OPPTRENING ETTER KNESKADE
KNEBØY MED STRIKK
-
Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene
-
Ha kne over tå
-
Skyv sakte tilbake til utgangsstilling
-
Ha strikk rundt lårene
-
Tenk at du skal sette deg på en stol
-
3 x 10-15 repetisjoner
​
KNEBØY PÅ BOSU
-
Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene
-
Ha kne over tå
-
Skyv sakte tilbake til utgangsstilling
-
Tenk at du skal sette deg på en stol
-
3 x 10-15 repetisjoner
KNEBØY PÅ BOSU MED ROTASJON
Legg til litt mer info om dette elementet..
-
Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene
-
Ha kne over tå
-
Skyv sakte tilbake til utgangsstilling
-
Tenk at du skal sette deg på en stol
-
Roter overkroppen på vei ned og plasser hånden på motsatt fot
-
3 x 10-15 repetisjoner
KNEBØY PÅ BOSU MED STRIKK
-
Stå med hoftebreddes avstand mellom føttene
-
Ha kne over tå
-
Skyv sakte tilbake til utgangsstilling
-
Ha strikk rundt lårene
-
Tenk at du skal sette deg på en stol
-
3 x 10-15 repetisjoner
BEKKENLØFT MED HAMSTRING CURL
-
Ligg på ryggen og ha føttene på ballen
-
Ha bekkenet stabilt
-
Trekk ballen mot deg
-
Skyv ballen rolig tilbake til utgangsposisjon
-
Plasser armene i gulvet for å stabilisere, evt legg armene på brystet for å øke vanskelighetsgraden
-
Gjør øvelsen på ett ben for å øke vanskelighetsgraden
-
3 x 10-15 repetisjoner
ETT BENS SIDEHOPP
-
Land mykt på tær
-
Hopp sideveis
-
Hold kne over tå
-
2 x 10-15 reps på hvert ben
HOPPERKNE / JUMPER'S KNEE
Eksentrisk trening (der man trener muskelen samtidig som den forlenges) og tung styrketrening har vist gode resultater for idrettsutøvere. Effekten av denne typen trening har derimot vist seg å ikke være effektiv hvis man samtidig forsetter nøyaktig som før i idretten sin. Forskning på lignende seneproblematikk har vist gode resultater hvis man avbryter treningen eller kampen når smerten når et visst punkt. Det er vanskelig å identifisere dette punktet helt nøyaktig, men man tenker seg en «smerteskala» fra 1 til 10. Når smerten overstiger 4-5, bør treningen avbrytes. Denne tilnærmingen kan være effektiv for behandling av hopperkne, men mer forskning må til.